Fovea Hex

"DET GÅR SÅ BRA SÅ".

Det er skrekkelig lett å karikere seg selv. Enhver har doktorgrad i sine egne feil og mangler. Uansett hva noen måtte tro. Jeg har for eksempel en dominerende nese. En lang hals. Begynnende måne. Fullstendig ignoranse hva mine egne fysiske begrensninger angår.

Vet du hva som skjer når noen sover fire timer, og så går på jobb klokken halv ti? Jobber til halv seks? Drar hjem, dusjer, skifter klær og drar med bussen til neste jobb ti på syv? Jobber der, midt blant fulle mennesker som vet ingenting, ser ingenting, bryr seg ingenting, til klokken er fire? Kommer seg hjem fem? Sovner når klokken er seks om natten, for så å stå opp igjen klokken ni og repetere syklusen igjen? Bare med ekstra ingredienser a lá glassbiter i foten? For så å bli vekket neste dag etter fem timer søvn? Fordi det lokale stamstedet svermer over av sosialt avfallsstoff og du er den eneste med den nødvendige erfaringen som behøves for å koste det ut?

Jeg vet. Og får aldri nok anledninger til å fortelle om det. De som vet, har visst lenge. De som ikke vet, gir vel kanskje helst faen. Om det så er blod i nesa, urinen, munnen eller ørene. Spontanoppkast eller besvimelser. Samma kan det være, slik har det jo alltid vært. Er ikke så farlig med søvn. Har gått bra før. Tar alt på strak arm, han der. Han liker det slik. Skal jobbe seg i hjel og greier.

Men det går så bra så.