Thaumogenesis

Sliten i kropp og sjel.

Siden jeg fikk mine prodigal sons tilbake nå før helgen har jeg brukt mye tid og energi i deres selskap. Good times, godt å ses og så videre, men med mandagen stående klar med kølapp i hånden bak min halvspiste søndag ser jeg meg nødt til å innrømme at jeg rett og slett er litt for gammel til dette her. Både jobbe og feste, en og samme helg? Ser ikke ut som det gikk så bra. Ikke at bakfullheten var så verst, den var faktisk blant de mer beskjedne, men søvnmangelen og det fullstendig fraværende søvnmønsteret gjorde sitt til at jeg nå sitter med hendene rett ned heller enn på bordet.

Drit sliten, rett og slett. Tar konsekvensene av min tidvis hyggelige helg på strak arm i vertikal retning. Jeg opererer ikke med uttrykket "dagen derpå". Jeg har jo egentlig bare slike dager, omtrent. Så siden uker og måneder heller ikke gjør noe særlig fra eller til får jeg bare glede meg til 2009.

Føler meg som en faktor som genererer usikkerhet hos de jeg er glad i. Når jeg da prøver å ta vare på meg selv og gjøre mitt blir jeg et faremoment og en skuffelse. Når de ikke kan - eller tør - se meg inn i øynene og faktisk forstå heller enn å trekke konklusjoner...

En spade er en spade, like mye nå som før. En katt i et land av hunder.